En ny skolehverdag

Det ringer inn til første time på Smestad skole. 4A skal ha naturfag og Maja finner plassen sin. Hun henter opp nettbrettet sitt fra sekken. Læreren gjør tegn til at timen skal gå i gang. På den interaktive tavlen foran i klasserommet står det «Kildesortering».

Alt-om-interaktive-skjermer-en-ny-skolehverdag

Læreren peker på levende bilder og grafikk mens hun forklarer hvorfor aluminium kan brukes på nytt, uendelig mange ganger. Elevene får se en kort film. Deretter tegner læreren noe med den digitale pennen, før hun spør om noen av elevene vil hjelpe henne med å fullføre tegningen. Pernille rekker opp hånden og tegner på nettbrettet sitt. Klassen følger med på den interaktive tavlen, der bidraget hennes umiddelbart blir synlig.  

Etter en kort innføring om resirkulering, skal elevene gå sammen i grupper på ulike stasjoner. De ulike stasjonene krever utforskning, og elevene må samarbeide for å løse problemstillingene læreren har gitt dem. På den ene stasjonen jobber læringspartnerne sammen rundt den interaktive skjermen. Størrelsen og touch-mulighetene gir alle på gruppen mulighet til å bidra i arbeidet. Læreren ser at denne stasjonen fungerer godt; den interaktive flaten samler elevene til dialog og utforskning. Et nettbrett er lite og egner seg ikke til samhandling på samme måte.

Etter timen gjennomgår læreren leksene til neste naturfagstime. Leksene utdeles i den samme pedagogiske programvaren som elevene har jobbet med i løpet av timen. Dermed blir oppgavene lett gjenkjennelige for elevene.

Pilarside last ned1

Hva er et digitalt klasserom?

Som innledningen illustrerer, kjennetegnes et digitalt klasserom av at formidling, elevaktivitet og kommunikasjon foregår i og med digitale verktøy.

Omstilling tar tid, og enn så lenge er de fleste klasserom i Norge bare delvis digitale. Det vil si at de er utstyrt med digitale verktøy, for eksempel nettbrett, men at måten de brukes på fremdeles er veldig tradisjonell.

I et heldigitalt klasserom er ikke bare verktøyene digitale. Også innhold, metodikk og interaksjon reflekterer at dagens klasserom har helt andre muligheter enn før.

For å sette dagens klasserom i perspektiv, skal vi ta et lite tilbakeblikk.

Tavlens historie

Det er mer enn 5000 år siden sumererne begynte å skrive på leirplater for å føre regnskap, nedtegne lover og fortelle historier. Siden den gang har tavler i ulike former vært en sentral del av samfunnets infrastruktur.

Moses brukte steintavler. Egypterne også. Cicero skrev på vokstavler og det samme gjorde fiskehandlerne i Rouen – helt frem til midten av 1800-tallet. Tavler har vært viktige for mange, i lange tider. For skolen har de vært uunnværlige.

Skoleelever hadde lenge hver sin lille tavle, og lærerne gikk fra elev til elev for å forklare og hjelpe til. Så, i 1801 gjorde skotske James Pillans noe lurt. Som rektor og geografilærer innså han at det var tungvint å gå til hver enkelt med instrukser. Han hengte derfor en svær skiferplate på veggen, og sørget dermed for at de virkelig store undervisningsflatene gjorde sitt inntog i skolen.

tavle-pad
I dag har elevene igjen fått hver sin lille tavle, nettbrettene. Forskjellen fra gamle dager er imidlertid at de brukes sammen med – ikke i stedet for – store visningsflater (interaktive skjermer). Dermed byr den moderne skolen på det beste fra to verdener.

 Elevene skulle beholde sine små, personlige tavler en god stund til – men med Pillans idé ble det endelig mulig å nå ut til alle elevene samtidig. De store tavlene effektiviserte undervisningen dramatisk.

Rundt år 1900 falt prisene på papir og blyant, og elevenes små skifertavler med treramme havnet etter hvert på folkemuseer.

De store krittavlene levde derimot videre, og utgjorde sammen med rullekartene ryggraden i norske klasserom helt frem til årtusenskiftet. Selv om rullekartene var flotte å se på, sto ikke alltid brukeropplevelsen helt i stil. For eksempel ble Sovjetunionen oppløst i 1991, men besto i norske klasserom helt til budsjettene tillot en oppdatering av kartene. Skifertavlene ble etterhvert avløst av de grønne metalltavlene («greenboards»), uten at det påvirket undervisningen i særlig grad.  

På 50- og 60-tallet fikk tavlene selskap av den folkekjære overheaden, og en gang på 80-tallet trillet en ivrig lærer inn den første TV-reolen.

Skolene hadde ikke flust med VHS-kassetter, men uansett om Ivo Caprinos eventyrfilmer eller informasjonskampanjer fra RFSU sto på menyen, tok elevene det imot med åpne armer:   

Var det på skjerm, var det bra.

Til tross for at elevene jublet hver gang det lå an til skjermbasert undervisning, var TV-en forbeholdt de få skoletimene som skulle by på noe ekstra, utenfor læreplanen. De viktige tingene måtte fortsatt formidles fra tavlen. 

I nyere tid har tavle og skjerm gradvis smeltet sammen. Rundt år 2000 begynte projektor og interaktive tavler å bli fast inventar i klasserommene. Likevel har teknologien utviklet seg langt mer enn bruken av den.

Klasseromsundervisning-smart

Interaktive flater – eller «tavler» – anno 2019, imøtekommer moderne kommunikasjonsbehov bedre enn noe annet tavleformat har gjort tidligere. De byr på det beste fra tavlen og det beste fra skjermen, og minner lite om sine forgjengere i leire og skifer. Samtidig mener vi at funksjonaliteten de byr på, og behovet de dekker, er relevant – i går, i dag og i morgen.

Digitale ferdigheter

I skolen i dag regnes digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet – på linje med lesing, skriving og regning.

Digital teknologi er nå så vanlig at barn blir fortrolige med berøringsflater lenge før de kan lese. Det er imidlertid ikke nok med sporadisk bruk av nettbrett eller PC; barn trenger systematisk og programstyrt opplæring i digitale verktøy.

barn bruker interaktiv skjerm i skolen

På samme måte som analfabetisme hindrer deltakelse i skriftsamfunnet, vil mangel på digital kompetanse være en klamp om foten for den som lever i en digital verden.

Hva sier fagfornyelsen?

Skolehverdagen må reflektere de digitale kompetansemålene. I Kunnskapsdepartementets  digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021, heter det at:

fagfornyelsen-1
 

«Skal vi utvikle en skole og et utdanningssystem som ruster elever og studenter til å håndtere en verden som forandrer seg raskt, og bidra til at fremtidige arbeidstakere har den kompetansen de trenger i et arbeidsmarked vi ikke vet hvordan ser ut, må vi sørge for at grunnopplæringen er oppdatert og framtidsrettet. Digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT er en selvsagt del av en slik opplæring.»

Kunnskapsdepartementet.

 

Utdanningsetaten jobber for tiden med å fornye alle læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring, Hva vi lærer, og hvordan vi lærer det, skal samsvare med samfunnet for øvrig.

Dagens fag skal beholdes, men innholdet i dem oppgraderes.  

Hvordan lykkes med digital undervisning?

Opplæring av brukere

Det finnes trolig lærere som synes tavler, penn og papir fungerer helt fint, og som kanskje ikke vil ta imot nye verktøy med åpne armer. En av utfordringene med digital undervisning er nettopp at lærere har varierende digital kompetanse og interesse. Dessuten vil ti ulike lærere ha ti ulike måter å undervise på, og en interaktiv skjerm vil ikke automatisk samsvare med vanene til en gitt lærer.

Dette er imidlertid ikke et spørsmål om hvorvidt digitale verktøy egner seg til oppgaven eller ei, men om opplæring. Det kan også være greit å huske på at de fleste andre bransjer har gjennomgått tilsvarende omstillinger. Hvor mange regnskapsførere foretrekker i dag papir og blyant?

Rektor-Ytre-Enebakk


Dersom man sørger for grundig opplæring av brukerne, vil de lettere kunne tilpasse verktøyene etter egne preferanser.
Motstanden mot ny teknologi øker drastisk hvis brukerne opplever at de må skrote metodene de kanskje har brukt årevis på å bli fortrolige med.

Det er derfor avgjørende at brukerne forstår teknologien godt nok til at de kan tilpasse dem til sine egne metoder. Det innebærer to behov:

  • De digitale verktøyene bør ikke være komplekse. Brukerterskelen må holdes lav.
  • IT-ansvarlig må sørge for at opplæring følger med som en del av anskaffelsen.

Helhetlig tilnærming

Lærere med litt fartstid innen digital undervisning, peker på at digitale verktøy krever en ny måte å tenke læring på. 

Det holder ikke bare å overføre eksisterende pedagogikk til skjerm; innholdet må tilpasses de nye formatene. Det gir for eksempel lite ekstra verdi å lese en lærebok på en multi-touch-skjerm, hvis du ikke også lar elevene interagere med innholdet ved hjelp av berøring eller digital penn.
Dette står på agendaen til Fagfornyelsen, men allerede nå kan lærere selv skape egnet læringsinnhold. Det ligger dessuten mye innhold fritt tilgjengelig på smartskole.no og andre nettsteder.

Henger det utdatert utstyr i ditt klasserom?

Interaktive tavler har lang levetid, noe som i og for seg er fint. Dessverre kan dette også bidra til en oppfatning om at interaktive tavler er gårsdagens teknologi. Du har antakelig byttet ut smarttelefonen din flere ganger i løpet av de siste ti årene, men den interaktive tavlen fra 2005 virker fortsatt. Det betyr ikke at den fortsatt er relevant.

På generelt grunnlag bør du nemlig bytte ut interaktive tavler fra 2010 eller tidligere.

Infografikk-Projektor-Skjerm-final

Fremtidens klasserom – hvordan vil de se ut?

Som vi har vært inne på tidligere, har klasserommene endret seg mye de siste tiårene. Og når vi nå befinner oss midt i IT-revolusjonen, er det ingenting som tyder på at utviklingen er ferdig – tvert imot. Vi skal nå se litt på hva vi mener vil være hovedtrekkene i den videre moderniseringen av skolen.

1:1 på mobile enheter

Begrepet «1:1» betyr én enhet til én elev. Alt tyder på at alle norske elever snart vil ha hver sin mobile enhet. Det kan være en PC, iPad, Chromebook eller et annet type nettbrett. Vi skal la debatten om hva som er best egnet i skolen ligge, men 1:1 er uansett et elementært prinsipp for det digitale klasserommet.

Digitale visningsflater

Det er ikke lenge siden standard visningsflate var en krittavle. I dagens og fremtidens klasserom er interaktiv skjerm den beste løsningen. Det er en arbeidsflate i stort format, som også kan brukes i samspill med elevenes egne enheter. Den kan samtidig benyttes av lærer til formidling av innhold i plenum.

Det finnes svært mange touch-skjermer på markedet, alt fra de helt enkle, til komplette interaktive løsninger som er skreddersydd for klasserommet.

SMART Technologies har for eksempel SMART Board med iQ. Denne vil ikke bare kunne benyttes som en interaktiv tavle, men utgjør en viktig del av infrastrukturen i et digitalt klasserom. SMART Board med iQ har for eksempel en sensor som gjør at skjermen skrur seg på automatisk når man kommer inn i klasserommet. Skjermen gir tilgang til en arbeidsflate som kan deles med elevenes enheter, internett og en verden av digitale læremidler fra norske og internasjonale aktører.

I sum gjør dette at det blir enklere å undervise på en digital plattform.

Digitale læremidler i skyen

I fremtidens digitale klasserom vil man ikke lenger være avhengig av lokalt installert programvare eller egen datamaskin. Programvare og digitale verktøy gjøres skybaserte og blir enkelt tilgjengelig fra en hvilken som helst enhet, eller fra en nettilkoblet interaktiv skjerm (se under).

De store forlagene og hele læremiddelbransjen satser tungt på skybaserte løsninger. Dette vil bare intensiveres i tiden som kommer. I tillegg har du aktører som Google Classroom, Microsoft Office 365 og Apple, som allerede har satset tungt på skole, og som tilbyr digitale rom og verktøy som lærere og elever kan bruke aktivt i undervisningen.

I kombinasjon med nettbrett og interaktive skjermløsninger, kan læreren allerede med dagens teknologi fristille seg fra egen PC/Mac, kabler og fjernkontroller. Det er bare å bevege seg inn i klasserommet og begynne undervisningen direkte fra SMART-skjermen, eller et nettbrett som speiles opp på den.

Tilrettelagt for samhandling og lekser

Både SMART og Prowise har skybaserte pedagogiske programvarer som læreren kan bruke som sin undervisningsplattform. De interaktive programvarene tilrettelegger for elevaktivitet og samhandling, og kan i tillegg leveres ut som lekse til elevene. Leksene kan leveres ut som oppgaver der elevene skal utvikle egne interaktive opplegg, som repetisjonsoppgaver eller begge deler. Programvarene har helhetlige løsninger der elevene ikke trenger å forholde seg til flere ulike programvarer i undervisningen, gruppearbeid eller lekser.

Internett/bredbånd

Et godt utbygget nettverk vil være helt avgjørende i fremtidens digitale klasserom. Alle de ovennevnte komponentene er avhengig av det. Hverken nettbrett, digitale læremidler eller de interaktive skjermene vil fungere tilfredsstillende uten romslig båndbredde.

Fleksible klasserom

I dag er det mye snakk om fleksible klasserom, og denne trenden vil antakelig bare forsterkes. Utdanningsdirektoratet fremhever fleksibilitet i utformingen av klasserommet, og påpeker at klasserom for det 21. århundre tar utgangspunkt i elevenes interesser, er åpne og fleksible arealer som legger til rette for at elevene kan komme sammen for å dele, skape og samarbeide.

Vi tror et styrket fokus på samhandling og elevaktivitet fører til at klasserommene blir mer åpne og modulære. Dette bidrar til økt fleksibilitet og bedre muligheter for å variere mellom ulike læringssituasjoner. I løpet av en skoledag, eller til og med én skoletime, kan læreren variere undervisningsformen fra plenum til gruppe og individuell i mye større grad enn før. Vi ser en utvikling der de interaktive skjermløsningene monteres på mobile stativer, eller at man benytter flere skjermer i hvert undervisningsrom. Det gjør at man kan dele inn elever i grupper som jobber sammen med ulike aktiviteter.

Hvorfor velge en interaktiv skjerm til klasserommet?

Interaktiv samhandling

Samhandling og dialog er sentrale faktorer i elevers læring.Samarbeidsferdigheter-Infografikk-1 En interaktiv skjerm skaper og bygger opp under et godt samhandlingsmiljø i klasserommet.

En interaktiv skjerm med multitouch kan benyttes som en arbeidsstasjon og en samhandlingsflate, der flere personer i fellesskap kan utforske og skape. På den interaktive flaten kan elevene, ved hjelp av berøring og digitalt blekk, illustrere hvordan de kommer fram til et løsningsforslag. Dette kan bygges videre på av medelever. Læreren og elevene kan også sammen bruke skjermen for å komme fram til løsninger, diskutere problemstillinger eller utfolde seg kreativt.

 

Den sosiokulturelle læringsteorien gir et ledende perspektiv på hvordan elever lærer, og vektlegger nettopp at læring skjer gjennom utforskning og samhandling (Sawyer, R.K., 2014). Teorien fokuserer på at elevene er hverandres nærmeste utviklingssone, og at læreren fungerer som en støttestruktur som ikke gir dem en fasit, men veileder og tilrettelegger elevenes samarbeid og læringsaktivitet.

Touch er fremtiden – touch er NÅ

Barn som blir født i dag, bruker touch-enheter før de kan snakke. De spiller, leker og lærer, og alt tyder på at touch, med sitt naturlige grensesnitt, er kommet for å bli. Passive skjermer, derimot – altså vanlige flatskjermer eller monitorer – responderer ikke ved berøring. Så er de også laget for å være gode visningsflater, og ikke noe mer.

En interaktiv skjerm er en akkurat like god visningsflate som en passiv skjerm, men den er samtidig en touch- og arbeidsflate. Se for deg et digert nettbrett på veggen. Fingrene fungerer som musepekere og kan utføre alle kjente touch-handlinger som «zoom», «roter» og «bla videre». I tillegg kan lærer og elever løfte opp penner og skrive inn i ulike applikasjoner. Med håndflaten pusser man enkelt ut skriften. På toppen av dette er mange av de interaktive skjermløsningene koblet på nett, har innebygd nettleser, tavle og flere pedagogiske verktøy. Samlet gir dette et vell av muligheter for undervisning på en digital plattform.

Når man uansett skal ha flatskjerm som visningsflate, hvorfor velge bort alle de pedagogiske mulighetene en interaktiv skjerm tilbyr i dag og for fremtiden? Det faller oss helt naturlig å styre telefoner, nettbrett og skjermer med touch – da vil det snart oppleves unaturlig å ikke interagere med innholdet på skjermen i klasserommet.

Skjermen fungerer som tavle

En interaktiv skjerm er også tavlen i klasserommet. Behovet for å skissere og problemløse vil også finnes i et digitalt klasserom. Velger man en passiv skjerm, er man i tillegg avhengig av en tavle på veggen. De gode interaktive skjermløsningene (som SMART Board med iQ) har en innebygget tavle som enkelt kan deles i sanntid med elevenes mobile enheter. Denne tavlen er like enkel i bruk som den analoge tavlen, men tillater også samskriving med mobile enheter, lagring og distribusjon av innholdet.

Trådløs speiling av enheter

I SMART Board med iQ-løsningen, er det inkludert teknologi som lar deg speile alle mobile enheter på skjermen. Ingen ekstra maskin- eller programvare kreves. Dermed er det en smal sak å dele innhold fra lærerens eller elevenes enheter.

Hvordan skaper en interaktiv skjerm bedre undervisning?

Alle klasserom trenger en visningsflate. Valget står mellom projektorbaserte løsninger og skjermer.

Det er mye godt å si om projektorer, men de har også noen sentrale, iboende svakheter: Lav oppløsning, vedlikeholdsbehov og til dels høy brukerterskel. Hvem har vel ikke trykket seg gjennom HDMI 1, 2, 3, AV1, AV2, AV3 og RGB (!), uten å begripe hvorfor presentasjonen ikke vises?

Skjermen peker seg ut som dagens og fremtidens løsning for klasserommet. De byr på høy oppløsning, lite vedlikehold og lav brukerterskel. Allerede finnes det flatskjermer i de fleste norske klasserom, og flere vil det bli. Men skal skjermen være passiv eller interaktiv?

Som overskriften antyder, er vi ikke i tvil om at interaktive skjermer er det beste alternativet for både elev og pedagog. Når du har lest de neste avsnittene, er vi ganske sikre på at du vil være enig.

For elever

barn i klasserommet med en interkativ skjerm

For en nyfødt er berøring den første forbindelsen med omverdenen. Og selv om mimikk, lyder og ord blir viktige etterhvert, ser vi at barn blir fortrolige med touch-enheter før de kan snakke, både til spilling, lek og læring. Berøring faller oss altså helt naturlig, og læremidler kan med fordel gjenspeile dette.

Interaktivitet

For elever betyr interaktivitet å være deltakere på en annen måte enn de har vært tidligere. Fra å være passive konsumenter av det læreren formidler, lar en interaktiv læringsplattform elevene bli produsenter. Elevene kan aktivt delta ved å sende tekst og bilder fra sine mobile enheter til skjermen, samtidig som andre elever sorterer og grupperer innhold på den store visningsflaten.

Som pedagogisk verktøy vil en passiv visningsflate kun trigge det auditive og visuelle. En interaktiv skjerm vil i tillegg kunne spille på taktil- og kinestetisk læring. Pedagogisk litteratur viser at de interaktive flatene kan skape økt faglig fokus og engasjement sammenlignet med passive flater.

En interaktiv flate kan og bør ikke bare brukes av lærer. Den kan, i motsetning til de passive skjermene, benyttes som arbeidsflate i stasjonsundervisning eller til elevaktivitet i mindre grupper. Med den interaktive skjermen får læreren bedre mulighet til å variere undervisningen. De fleste er enige om at variert undervisning gir økt motivasjon og engasjement!

En interaktiv skjerm er kjernen i et større økosystem

Interaktive skjermer gir mye verdi på egenhånd, men det er viktig å betrakte dem i en større sammenheng. De utgjør nemlig kjernen i økosystemet som oppstår når skolen digitaliseres. Hvis du bare tenker på en interaktiv skjerm som avansert visningsflate – en slags sofistikert krittavle – går du glipp av essensen.

Du digitaliserer ikke skolen ved å vise gammelt undervisningsmateriale på en skjerm. Skolen digitaliseres når undervisningsopplegget tilpasses og utnytter mulighetene den nye teknologien bringer med seg.

For lærere

Digitalisering innebærer store endringer for skolen som helhet, men det er lærerne som virkelig setter det ut i praksis. De kjenner best sine egne elever og hvilke behov som skal tilfredsstilles. Digitale hjelpemidler byr på et vell av muligheter, men for å lykkes med digitalisering, er det avgjørende at brukerne (fortsatt) kan styre undervisningsopplegget – og ikke omvendt.

Brukervennlighet

«Når klasserommene fylles med teknologi, er det ekstremt viktig å begrense kompleksiteten og sørge for at brukerterskelen ikke blir for høy.»

Fremtidens digitale klasserom vil ha en infrastruktur bestående av nettverk (bredbånd), elevenheter, digitale verktøy, læremidler (i skyen) og store visningsflater. Når klasserommene fylles med teknologi, er det ekstremt viktig å begrense kompleksiteten og sørge for at brukerterskelen ikke blir for høy. Du vil unngå en situasjon der teknologien står i veien for god undervisning. Når klasserommet skal innredes, bør målet være å gjøre det enklest mulig for læreren å undervise på en digital plattform. Den interaktive skjermen bør derfor være enklest mulig i bruk, driftssikker og lite vedlikeholdskrevende. Når læreren opplever at det er kort vei til mestring, ser vi at interaktive skjermer gir en betydelig pedagogisk gevinst.

«De nye interaktive skjermløsningene har en ekstremt lav brukerterskel.»

De nye interaktive skjermløsningene har en ekstremt lav brukerterskel. Skoler og kommuner som har byttet ut de gamle interaktive tavlene med de nye skjermløsningene, SMART Board med iQ, kan fortelle at dette en helt ny verden. Løsningen kan benyttes helt uten bekymringer for kabelrot og fjernkontroller. Skjermen skrur seg på når det er bevegelse i rommet og undervisningen kan begynne.

Skjermløsningen samler alle verktøy man trenger for digital undervisning på ett sted, med enkel tilgang til tavle, nettleser og trådløs speiling av enheter. Det er selvsagt mulig å koble opp sin egen PC/Macbook med kabel, men med skjermen koblet til nett og økt tilgang på digitalt innhold, vil man i fremtiden bli mindre avhengig av å ta med sin egen maskin inn i klasserommet.

Case: – Nord-Europas mest moderne skole? SMART Board i alle rom

Gystadmarka Ungdomsskole har i alt 49 interaktive skjermer av typen SMART Board med iQ 7000 – per dags dato den største investeringen i denne nye serien i verden. Skjermene er fordelt på klasse- og spesialrom, og samtlige er montert på veggfeste med høydejusterbar heis slik at alle når opp. Brukervennlighet har vært et avgjørende vurderingskriterium.

«Hvis ikke læreren føler seg trygg med skjermen og mulighetene den gir, får heller ikke eleven maksimalt utbytte. Så lenge læreren er trygg på bruken, finnes det ingen begrensninger for hvilke pedagogiske muligheter det gir eleven!»
Rektor Karen Marie Løberg, Gystadmarka ungdomsskole

Når rektor Karen Marie Løberg får spørsmål om hvorfor de valgte interaktive skjermer i klasserommene, fremfor passive, sier hun at det gir økt engasjement hos elevene. I tillegg får både lærer og elev mer eierskap til klasserommet sitt. Det resulterer, ifølge henne, til et bedre læringsmiljø. Etter alt å dømme er elevene enige.

«Det er en kjempekul skole. Skikkelig kult at vi skal inn her. Vi har snakket om dette i to år og nå er dagen endelig her. Her får vi alle fasiliteter, fra toppmoderne musikkrom, mediatek og en gjennomført digitalisert skolehverdag.»
Synne Louise Elverhøi, elev og elevrådsleder

Brukermiljø (Deling av læringsopplegg for best mulig læringsutbytte)

En av de store fordelene med digitale klasserom er at det er svært enkelt å dele undervisningsopplegg med andre lærere. Det finnes universelt tilgjengelige plattformer der undervisningsopplegg kan lastes ned kostnadsfritt.

Fra et ressursperspektiv er dette verdt å merke seg. På skjermbildet nedenfor, fra www.smartskole.no, kan du se at Kristin Skages 17.mai-opplegg er blitt lastet ned 586 ganger. Norske skoler følger den samme læreplanen, og i stedet for at de 586 lærerne bruker to timer hver på å lage et 17.mai-opplegg til egen klasse (1172 timer totalt), kan de laste ned et ferdig opplegg. Dette kan selvfølgelig også tilpasses eget behov.

Tilsvarende deling skjer jevnlig hele året, og det frigjør sannsynligvis svært mye verdifull tid for www.smartskole.no sine 54 000 brukere. Denne tiden kan heller brukes på å følge opp elevene direkte. Moava er en annen plattform som tilbyr undervisningsopplegg, både for barnehage og grunnskole.

illustrasjon av en interaktiv skjerm illustrasjon av en interaktiv skjerm


I tillegg til at lærerne kan finne og dele opplegg utenfor egen skole, er det mange som deler opplegg internt. Av ulike grunner vil ikke alt være relevant for verden utenom. Like fullt har det stor nytteverdi å kunne samhandle om og dele opplegg mellom de parallelle trinnene. Lærere med faglig tyngde innen utvalgte områder vil dermed kunne heve det kollektive nivået på det som formidles til elevene – ikke bare overfor egen klasse, men for hele trinnet. Dette er ikke minst gunstig med tanke på nasjonale prøver.  

Kursing og opplæring

I 2018/2019 er det 69 079 lærere i grunnskolen. Dermed finnes det 69 079 tilnærminger til undervisning og 69 079 digitale kompetansenivåer. Interaktive skjermer er laget for å ivareta lærernes individuelle preferanser, men for å lykkes må brukerne være fortrolige med funksjonene.

Det er nemlig risikabelt å bare kjøpe inn 70 interaktive skjermer og forvente en smidig implementering i hele lærerstaben. Noen vil klare seg helt uten veiledning, mens andre vil ha behov for grundig opplæring.

Ved innkjøp er det derfor svært viktig å anse opplæring som en del av anskaffelsen. Vi tilbyr opplæring på alle nivåer i bruk av løsninger fra SMART og Prowise til skoler over hele landet. Kursene holdes enten av pedagoger fra Interactive Norway eller en pedagog fra vår samarbeidspartner RIKT.

Kompatibilitet

...med Chromebook (Google)

Google + SMART gjør samhandling enklere i klasserommet. Med den nye interaktive skjermen, SMART Board med iQ, har man en fantastisk plattform for Google-skoler som benytter Chromebooks og G-Suite for Education.

Koble Chromebook til skjermen med HDMI og USB og du får opp din Chromebook med full touch-funksjonalitet og digitalt blekk med medfølgende penner (SMART ink). Læreren kan kontrollere sin Chromebook på skjermen og bruke berøring for å skrive, zoome og manipulere innholdet i undervisningen.

Trådløs speiling av Chromebooks

SMART Board med iQ leveres med en teknologi for å speile en hvilken som helst enhet. Man kan enkelt speile elevenes eller lærerens Chromebook direkte opp på skjermen. Dette kan du gjøre uten å installere ekstra apper eller drivere. Du kan også notere på skjermen og ta vare på notatene.

Nettleser

Skjermen har en innebygget Chrome-nettleser og kan benyttes til undervisning også uten å koble til en Chromebook. Det er derfor enkelt å undervise med innhold fra web og logge inn i for eksempel G-Suite for Education, og benytte kjente verktøy for undervisning.

...med iPad

iPad + SMART = samhandling. SMART Board med iQ er en utmerket løsning for skoler som benytter iPad i undervisningen. Læreren trenger ikke lenger en PC for å undervise med SMART Board/SMART programvare.

Trådløs speiling av iPad

SMART Board iQ har innebygget teknologi for speiling (erstatter AppleTV, Chromecast og Miracast). Speiling av iPad gjøres helt enkelt ved å trykke på AirPlay og velge skjerm fra en liste. Bildet fra iPad vises på skjermen og du kan enkelt ta opp penner, skrive oppå speilbildet og ta vare på dette.

Integrert whiteboard

SMART Board med iQ har en innebygget tavle som skrus på og er klar til bruk når du kommer inn i rommet. Lærer kan koble sin iPad til tavlen ved å scanne en QR-kode. Tavlen kan enkelt deles til alle elevenes iPad-er med en statisk link. Lærer og elever har nå en felles tavle/samhandlingsflate og kan skrive på denne fra skjermen og fra sine iPad-er i sanntid.

Nettleser

Du er ikke avhengig av å koble en datamaskin til denne løsningen. iQ-Skjermen er i skyen og har en innebygget nettleser som alltid er klar til bruk. Det er derfor enkelt å undervise med alt som finnes av digitale læremidler på nett. Logg inn i Showbie, Creaza eller forlagenes ressurser og benytt kjente verktøy i undervisningen!

...med PC

En av de store styrkene til SMART er PC-integrasjonen. Den byr nemlig på den helt eksklusive SMART Ink, en driver som gjør det mulig å bruke penn til å skrive med digitalt blekk – overalt i Windows. Kobler du en SMART Board iQ (HDMI eller USB) til PCen, er det bare å plukke opp en penn og skrive i alle applikasjoner, inkludert MS Office. Hvis du for eksempel vil streke under et poeng i en PowerPoint-presentasjon, er det bare å bruke pennen og skrive rett på skjermen. Annoteringen blir værende igjen på sliden som et objekt.

Når det gjelder Prowise, vil nye modeller være kompatible med Windows Ink, men det ligger litt lengre frem i tid. Uansett leveres Prowise-skjermer gjerne med PC (Windows 10) integrert, så ytterligere integrasjon med ekstern PC har begrenset tilleggsverdi.

Hva koster en interaktiv skjerm?

En interaktiv touch-skjerm kan koste alt fra kr. 20 000–70 000. Prisen avhenger imidlertid av mange faktorer:

Størrelse

Det er stor forskjell prismessig på en 65” skjerm kontra en på 86”. Hva du bør velge avhenger ikke minst av hvordan den skal brukes og størrelsen på undervisningsrommet.

Funksjonalitet

Hvilken funksjonalitet har du bruk for til undervisning? Har skjermen innebygget datakraft og kan kobles direkte på nett? De rimeligste produsentene leverer ofte liten funksjonalitet utover touch. Eksempler på funksjonalitet som kan være viktig å ha i en klasseromsskjerm er trådløs speiling, innebygget nettleser, aktive penner, mulighet for å skreddersy en meny, mulighet for sentral flåtestyring mm.

Brukerterskel

De rimeligste skjermene viser seg ofte å ha den høyeste brukerterskelen. Har skjermen aktive penner og teknologi som lar deg skrive med pennen, flytte med finger og viske ut med håndflaten, uten å måtte forholde seg knapper og menyer?

Pedagogisk programvare

Prowise Presenter og SMART Learning Suite er programvare som er laget av pedagoger for pedagoger gjennom 10 og 20 års utvikling. Prowise Presenter 10 har blitt gratis og er skreddersydd for den fleksible Prowise løsningen, mens investerer en i  SMART Board iQ skjerm medfølger 1 år lisens (for 4 brukere) på SMART Learning Suite 1 med verdenskjente Notebook i spissen.

Opplæring og implementering

Vi i Interactive Norway jobber tett med forhandlerne for å sikre best mulig oppfølging og implementering. Vi tilbyr en rekke kurs og implementeringsløp, gratis opplæringswebinarer gjennom våre egne nettsider, smartskole.no og gjennom egne kanaler på YouTube.

Service og support

Finnes det et trygt system med en produsent som har tilstedeværelse i Norge og som vil sikre god oppfølging i skjermens levetid?

Driftskostnader

Innkjøpsprisen på en skjerm er én ting. Det er også viktig å se på driftskostnader. Hva er strømforbruket?

Å spare seg til fant

Det kan være fristende å betale minst mulig. Men den billigste løsningen ender ofte opp med å bli den dyreste investeringen på sikt. For hvor billig blir det egentlig hvis skjermen slutter å fungere etter ett år og leverandøren ikke lenger er å få tak i? Eller om programvaren er uhåndterlig og ikke holder tritt med den rivende digitale utviklingen?

En interaktiv skjerm er et sammensatt produkt – litt som en bil. Og akkurat som at ti high-end-høyttalere er en fattig trøst hvis vindusviskeren går på maks hver gang du blinker til høyre, hjelper det lite å ha en flott 85-tommers skjerm som går i stå hver gang du forsøker å starte et undervisningsopplegg.

En interaktiv skjerm skal forhåpentlig være en sentral del av ditt digitale klasserom de neste 5 -10 årene. Da er kvalitet og brukerterskel helt avgjørende. Det viktigste for brukerne (lærer og elever) er at løsningen er stabil og forutsigbar. Kostnaden ved å velge en dårlig løsning med lav kvalitet, eller som er for komplisert til at den faktisk blir tatt i bruk, er betydelig. Vi anbefaler å velge kvalitet fra en trygg produsent. Brukerterskelen må være lav, slik at flest mulig tør – og ønsker – å ta den i bruk.

Som landets ledende kompetansesenter på interaktive touch-flater i norske klasserom gjennom 14 år, mener vi at SMART og Prowise utvilsomt er de beste utdanningsløsningene på markedet.

Interactive selger ikke produkter direkte til skoler, men jobber via en kanal med forhandlere over hele landet. Det betyr at vi kan fokusere hundre prosent på å være et rådgivende kompetansesenter. En skole som investerer i SMART eller Prowise kan føle seg trygge på at det finnes et solid system som ivaretar oppfølging, kursing og implementering.

Investerer du i SMART eller Prowise, investerer du i produsenter som har full fokus på utdanning. Det gir trygghet og en garanti for at løsningene blir utviklet i takt med trendene for digital undervisning. SMART og Prowise er dessuten erfarne produsenter med en historie og et langsiktig perspektiv, og du kan føle deg trygg på at de vil være å regne med i mange år fremover.  

Innkjøp av interaktive skjermer

– Hvordan lage kravspesifikasjon til anbud og rammeavtaler

Du som er innkjøper kan ikke bare å ringe en leverandør og bestille de skjermene du synes passer best for skolen din. Anskaffelser i offentlig sektor skal følge en prosedyre. De neste avsnittene tar for seg hva du og skolen din må huske på når dere skal gå til innkjøp av interaktive skjermer.

Reglene for anskaffelse avhenger av to forhold:

  • Hva slags aktør du kjøper inn på vegne av.
  • Innkjøpets størrelse.

Det formelle regelverket for anskaffelser i offentlig sektor finnes her. Utover regelverket, er to faktorer avgjørende ved innkjøp av interaktive skjermer:

  • Utforming av selve kravspesifikasjonen.
  • Hvordan du definerer tildelingskriteriene.

Enkelt fortalt dreier det seg om at du

  • tydelig må definere hva du vil ha (behovet), og
  • hvordan du vil rangere de ulike tilbudene.

Hvordan det ikke skal gjøres

Dersom du tar for lett på innkjøpskriteriene, risikerer du å ende opp med noe som ikke dekker behovene dine. Hva er i så fall hensikten med anskaffelsen?

Et typisk eksempel på en risikabel tilnærming er å utarbeide en veldig overfladisk kravspesifikasjon (for eksempel «touch-skjerm, 75 tommer»), og deretter vektlegge pris 100 %.  

I dette tilfellet tvinges tilbyderne til å besvare anbudet med den rimeligste skjermen som finnes på markedet. Veldig ofte er dette også den desidert dårligste løsningen. Selv om ingen forhandlere egentlig har lyst til å tilby den, ser de seg nødt. Ellers har de ingen mulighet til å vinne konkurransen.

Hvordan det skal gjøres

Her kommer noen eksempler på viktige, nyanserende kriterier du bør ha med i kravspesifikasjonen.

Lav brukerterskel

  • Skjermen skal ha aktive penner og berøringsgjenkjenning. Det gjør det mulig å skrive med tilhørende penn, bruke fingeren som musepeker og viske ut med håndflaten – alt uten å måtte trykke på knapper eller velge funksjonalitet i programvare. Dette må fungere gjennomgående i alle applikasjoner.
  • Støtte for individuelle touch-punkter, for å muliggjøre elevaktivitet der flere personer kan samhandle og benytte ulike verktøy (penn, finger, svamp) samtidig.

Integrert funksjonalitet i skjermen

  • Den interaktive skjermen skal leveres med en integrert Android-modul. Det gjør at løsningen kan benyttes uten å koble til en datamaskin. Android-modulen må være utskiftbar, men skal ikke ha egen strømforsyning.
  • Trådløs speiling av enheter opp på skjermen. Trådløs speiling skal støtte speiling av iOS Airplay®, Google Cast™ og Miracast. Speiling skal fungere uten ekstern maskinvare, app-er eller ekstra programvare.
  • Undervisningsopplegg direkte til skjermen via nettet. Det skal være mulig å laste ned undervisningsopplegg til skjermen fra nettet. I tillegg skal den ha en USB-port i front og støtte for PDF- og PPT-filer. Bruker skal kunne skrive i PDF-filen og enkelt dele den ut til elevenes mobile enheter.

Medfølgende programvare

  • Det skal medfølge en god pedagogisk programvarepakke som gir tilgang til relevante verktøy for interaktiv undervisning og samhandling med elevenes mobile enheter.
  • Programvarepakken skal kunne benyttes som skyløsning på alle enheter, i tillegg til at den skal kunne lastes ned til PC/Mac.
  • Programvaren skal ha et responssystem som støtter Vurdering for Læring (VFL), og som kobles opp mot elevenes enheter.

Drift og fjernstyring av skjermene

  • Det skal følge med en nettbasert sentral som ivaretar overvåkning, fjernstyring, oppdateringer og app-installasjon for alle skjermene.

Kvalitet

  • Minimum 50.000 timer levetid på skjermene (Panel life expectancy).
  • Autorisert forhandler og gyldig produsentgaranti er viktig. Interaktive skjermer er store investeringer som skal vare lenge.

Opplæring

  • Det skal tilbys opplæring i bruk av skjermløsningene fra pedagogisk personell.
  • Det skal finnes gratis opplæring på nett i form av video, brukertips og brukerfora.

Det kan selvfølgelig oppleves litt overveldende å sitte med ansvaret for at kravspesifikasjonen dekker alle behov., om du ikke allerede er ekspert på interaktive skjermer. Ikke nøl med ta kontakt dersom du skulle ha behov for veiledning – vi er alltid glade for å kunne hjelpe til.

Potensielle fallgruver

Skal du legge til rette for bedre undervisning og mer motiverte elever, må skjermen prestere deretter. Går du ut og sier du skal ha 86-tommers, 4K, interaktiv skjerm, kan du risikere å komme borti mye rart.

Du velger en leverandør med et annet fokusområde

Passer den interaktive skjermen til undervisning? Er den i det hele tatt laget for det? Sannheten er at de fleste interaktive skjermer på markedet i dag er laget av produsenter med helt andre satsingsområder. De lager interaktive skjermer bare for å være til stede i dette markedet. Det betyr at du får en skjerm som har lite å by på utover touch, i verste fall ingen oppgraderinger, og svært begrenset levetid. Det er viktig for innkjøper at produsenten er her om fem år, i det minste for å oppdatere løsningen. Mange produsenter faller fra: I det norske markedet har 8–10 forsvunnet de siste åtte årene.

Programvaren strekker ikke til – og utdateres

For å gi pedagogisk verdi må den interaktive skjermen ha programvare. Alle skjermene som er laget for undervisning i dag har en egen Android-modul med innebygget IQ av noe slag. Det inkluderer en del basisfunksjoner. I tillegg er det viktig med pedagogisk programvare for den type læringsenhet skolen bruker. Mange produsenter tilbyr dette, men enkelte av dem garanterer ikke fremtidige oppdateringer. Vi mener dette bør være et krav.

Dårlig brukeropplevelse gjør at skjermen ikke blir brukt

For at implementering av interaktiv teknologi i klasserommet skal bli vellykket, er det ekstremt viktig at den er enkel å bruke. Brukere faller fra hvis det er for mange hindre i veien: For eksempel hvis det er vanskelig å endre enkle innstillinger eller nedlasting av app-er.

De rimeligste skjermene er ikke utformet med tanke på brukeropplevelse; kun minimumskvalitet og –pris. Og du får heller ikke mer enn du betaler for, dessverre. Et godt eksempel her er pennebruk. Når du løfter opp en penn, bør den virke som penn, uavhengig av hvilket program som er i bruk. Når du legger så legger pennen vekk, bør fingeren kunne fungere som mus, uansett program.

Skriv-Visk-Flytt-LowRes

 

Du glemmer at skjermen skal brukes i flere år

Sitter Android-modulen fast inne i skjermen? Da har du låst en skjerm i tiden, uten mulighet for oppgradering senere.  Er den derimot modulær, betyr dette flere leveår for produktet.

Hvis du vil ha mest mulig igjen for investeringen din, og være sikker på at du kan få oppfølging også om fem år, bør du:

  • Satse på en norsk leverandør, med kontorer i Norge.
  • Velge en spesialist som kjenner markedet og merkene.

Leverandøren bør helst ha eksistert i 10 år eller mer.

Opplæring, opplæring, opplæring

Den kanskje største fallgruven er likevel å investere i interaktive skjermer uten å være oppmerksomme på at læreren – hovedbrukeren – trenger opplæring. Vil du ha pedagogisk opplæring, er leverandør nødt til å ha pedagogisk utdannet personell. Ellers risikerer du at lærerne får en teknisk gjennomgang, som hvordan de trykker på menyknapper. Det lærerne egentlig trenger er kursing i hvordan de interaktive skjermene kan brukes for å forbedre undervisningen.

Lurer du på hva som er rett løsning for ditt klasserom? Kom og besøk oss, og test skjermene selv.

New call-to-action

Fyll ut skjemaet for å laste ned guiden

Facebook LinkedIn Twitter Google Plus